Av: Kristin Aukland, Kifinfo
På samme måte som grønnvasking, risikerer man at likestillingstiltak ender opp med å bli noe man skal krysse av i sjekklista – og det er ikke målet, mener Veronica Ski-Berg.
Nå leder Veronica Ski-Berg et nytt kompetansesenter, og hun vil at arbeid for likestilling og mangfold skal føre til strukturelle endringer.
– Vi får en unik mulighet til å forske på endringsprosesser over tid, sier Ski-Berg.
Kompetansesenteret BalanseHub, som nylig ble tildelt 7 millioner kroner av Forskningsrådet, har to hovedoppgaver, forteller hun:
De skal koordinere og lede nettverket BalanseHub, som består av 19 tiltaksprosjekter. I tillegg skal de forske på erfaringene man gjør i de ulike prosjektene.
– Arbeid med endring er sårbart
En viktig oppgave for kompetansesenteret er å forske på prosessene og tiltakene i de 19 likestillingsprosjektene. Endringsarbeid er på mange måter sårbart, mener Ski-Berg.
– Det er lett å tenke at man kan endre folks handlinger gjennom byråkratiske avgjørelser, men slike endringsprosesser er sosiale og ofte også mer uformelle, det handler om all menneskelig praksis.
– I en organisasjon tråkker man ofte rundt i majoritetens mønstre, det er disse diskursene som råder, sier Ski-Berg, som er inspirert av forfatter og professor Jan Grue.
Endringsarbeid er også sårbart fordi det ofte knyttes til verdier, mener Ski-Berg.
– Mennesker er sosiale, vi er avhengige av å fungere i sosiale sfærer, også i arbeidslivet. Det gjør at vi i kompetansesenteret er nødt til å anonymisere dataene nøye, slik at vi fokuserer på det strukturelle.
Hva har makt, framfor hvem har makt?
Ski-Berg er opptatt av om institusjonene er organisert på en måte som gjør at vi samarbeider, eller er i forsvar mot hverandre.
– Selv om vi er ulike typer mennesker når det kommer til for eksempel etnisk bakgrunn, sosial klasse eller seksuell orientering, betyr det ikke at man nødvendigvis ser ulikt på verden. Vi trenger ikke å lage en oss mot dem-tankegang – det skaper silotenkning.
Så i stedet for å sette søkelys på dem som har makta, ønsker hun at vi i stedet spør: Hvorfor er det sånn? Hvordan spiller makt inn i endringsprosesser? Hva blir gitt makt, framfor hvem?
– Jeg vil heller at man skaper et nytt fellesskap sammen, fordi alle har makt. Makt er veldig flytende, sier hun.
– Det er bedre å skape noe sammen enn det mer destruktive synet «oss mot dem». Dersom folk føler eierskap til endringene, vil det fungere bedre.
Forskningen skal nettopp undersøke i hvilken grad de som driver prosjektene erfarer at tiltaket er forankret gjennom støtte i ledelsen og i hvilken grad andre i organisasjonen blir involvert i løpet av prosjektperioden, forteller Ski-Berg.
Men NIFU skal ikke gjøre hele jobben alene. Med på laget i kompetansesenteret er også Statistisk sentralbyrå (SSB) og Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Gi et grunnlag for gode beslutninger
Kaja Wendt og Bjørn Magne Olsen deltar i BalanseHub fra SSB.
– Hva vil være SSBs viktigste bidrag inn i Kompetansesenteret BalanseHub?
– For SSB er det viktigste å bidra til et relevant kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Statistikken som vi de siste årene har fått fram om kjønn, alder, stillingsnivå, næringer, landbakgrunn og sosial bakgrunn, har bidratt til at vi i Norge har god oversikt over mange aspekter knyttet til forskere, skriver Kaja Wendt på e-post.
På spørsmål om hvordan arbeidet kan påvirke likestilling og mangfold i hele forskningssektoren, er det tre ting Wendt mener er særlig viktig:
– For det første er det viktig å fokusere på likestilling og mangfold, særlig i en tid med globale spenninger. For det andre ved at prosjektet blir en møteplass for gjensidig læring. Og for det tredje at dette arbeidet ikke må bli flaggord og «mangfoldsvask», men at institusjonenes arbeid bidrar til reelle forbedringer i forskningssektoren