Utbrenthet: Er du i faresonen?

Et nytt måleverktøy identifiserer faresignaler på utbrenthet tidlig. Test deg selv med en forenklet versjon i denne saken.

Mange opplever å ryke på en smell på jobben. De blir utbrent i korte eller lengre perioder.

– Vi finner at rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent, sier Leon De Beer, førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU.

De Beer har bidratt til en ny studie rundt utbrenthet publisert i Scandinavian Journal of Psychology sammen med kolleger fra forskningsgruppen Healthy workplaces.

Disse jobber med et nytt måleverktøy som kan identifisere dem som står i fare for å bli utbrent. (En forenklet versjon finner du nederst i denne saken.)

Tegn på at du kan bli utbrent

Hvis du står overfor krav og stress på jobben som ser ut til å være uløselige for deg, og du har opplevd følgende symptomer ofte de siste ukene, kan dette tyde på at du holder på å bli utbrent:

1.       På jobben føler du deg mentalt utmattet.

2.       Du sliter med å finne noen entusiasme for jobben din.

3.       Når du jobber, har du problemer med å konsentrere deg.

4.       På jobben kan du overreagere uten å mene det.

– Rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent, sier Leon De Beer, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. Foto: NTNU

Gjelder å gripe inn tidlig

Det et er viktig å oppdage tegn på utbrenthet tidlig for å dempe skadevirkningene. Faresignalene er ofte til stede før det går for langt, så sant vi greier å identifisere dem.

– Faktisk kan konsekvensene av å ikke adressere risikoen for utbrenthet hos ansatte i tide ha langsiktige konsekvenser, påpeker De Beer.

De fysiske og psykiske effektene av utbrenthet inkluderer kardiovaskulær sykdom, smerte knyttet til muskel- og skjelettskader, søvnforstyrrelser og depresjon. Organisasjoner kan også miste talentfulle ansatte, og oppleve en økning i sykefraværet og tapt produktivitet.

Nytt redskap kan bli standard

Forskergruppen De Beer er del av, brukte altså et nytt måleverktøy for å oppdage faresignaler på utbrenthet. Dette er ikke alltid så lett.

– Vi har foreløpig ikke hatt et detaljert nok måleverktøy for bruk både i praksisfeltet og forskning for å oppdage arbeidstakere som står i fare for å bli utbrent, sier førsteamanuensis De Beer.

Foreløpig finnes heller ingen internasjonal standard for å bedømme utbrenthet.

Det nye redskapet kalles «Burnout Assessment Tool» eller «BAT» blant forskere med sans for vittige forkortelser. BAT-konsortiet som forskerne er en del av, nå tester ut instrumentet i over 30 land.

– Vi finner at BAT er velegnet til å identifisere risiko for å bli utbrent, sier førsteamanuensis De Beer.

Utbrenthet er kroppens svar på stress

BAT måler fire hovedgrupper av risikofaktorer. Disse er utmattelse, mangel på entusiasme for jobben, nedsatte kognitive evner og svekket kontroll av følelser og mental distansering.

Utbrenthet er ikke egentlig en sykdom, men en følelse av å være psykisk eller fysisk utmattet, kroppens svar på en langvarig krevende situasjon.

Utbrenthet er normalt definert som et arbeidsrelatert syndrom, men det finnes bevis for at balansen mellom arbeid og hjem også spiller en rolle. Stress og utbrenthet stopper ikke nødvendigvis når du forlater arbeidsplassen. Disse effektene strekker seg ofte inn i andre områder av livet og omvendt.

Noen kan være utbrent i flere år

For noen kan vi stoppe utviklingen og finne løsninger som gjør at de ikke blir utbrent, men for andre kan utbrenthet vare i årevis hvis ikke problemet blir behandlet.

– Vi kan behandle utbrenthet gjennom individuell behandling, men det nytter lite hvis disse etterpå kommer tilbake til en arbeidsplass som har for høye krav og lite ressurser, sier professor Marit Christensen ved Institutt for psykologi ved NTNU.

– Da er sannsynligheten høy for at arbeidstakeren blir syk igjen. Derfor er det viktig å jobbe med å skape gode arbeidsforhold og strukturer som ivaretar arbeidstakernes helse, påpeker professoren.

Undersøkte 500 arbeidstakere

Forskerne undersøkte et representativt utvalg på 500 norske arbeidstakere. Norge ligger sånn omtrent jevnt med EU-gjennomsnittet når det kommer til mental helse, men noe bedre an når det kommer til forhold knyttet til jobben.

En lavere andel av den norske befolkningen strever med utmattelse i forbindelse med jobben. Noe færre enn EU-snittet rapporterer om helsefare i forbindelse med arbeidet, og vi opplever en bedre balanse mellom jobb og fritid.

– Ved å bruke en anerkjent metode, fant vi altså at rundt 13 prosent av de 500 hadde høy risiko for å bli utbrent, sier professor Christensen.

Redskapet kan hjelpe til med å finne ut hvem det haster mest med å undersøke nærmere, for å redusere faren for at vedkommende blir utbrent.

Vet ikke ennå om norske tall er høye

Vi vet foreløpig ikke om den norske forekomsten er høy i internasjonal sammenheng. Den norske undersøkelsen er altså blant flere BAT-studier som foregår nå, så disse svarene kommer senere.

Meningen er også at redskapet skal være kulturuavhengig, og resultatene tyder på at det i hvert fall fungerer i Norge. Forskerne finner at redskapet fungerer uavhengig av kjønn.

– For underholdnings- og utdannelsesformål kan interesserte parter bruke vårt onlineverktøy for å teste sin utbrenthetsrisiko, sier professor Christensen.

– Merk at dette bare er en indikasjon på risiko og ikke noen form for formell diagnose eller medisinsk rådgivning. Hvis du er bekymret for dine nivåer av arbeidsrelatert nød, oppfordrer vi deg til å besøke din helsespesialist for en avtale for å diskutere dette, sier professor Christensen.

Risikofaktorer:

Dette øker risikoen for å bli utbrent.

  • Å være ung arbeidstakere eller ny i jobben.
  • Dårlig selvtillit.
  • Urealistisk høye forventninger.
  • Unnvikelse gjennom bruk av for eksempel rusmidler, medikamenter eller mat for å mestre situasjonen.
  • Mangel på mulighet til å påvirke avgjørelser som påvirker arbeidet ditt.
  • Uklare jobbforventninger.
  • Dysfunksjonell dynamikk på arbeidsplassen (for eksempel mobbing eller konflikter).
  • Underbemanning.
  • Ubalanse mellom innsats og belønning.
  • Raske institusjonelle endringer.
  • Hvis dine verdier ikke stemmer overens med arbeidsplassens.
  • Hvis jobben du har ikke passer med dine interesser og kvalifikasjoner.
  • Ubalanse mellom jobb og fritid.
  • Livsstilsfaktorer kan også virke inn.
  • Lange arbeidsdager, lite søvn og lite trening.
  • Lite støtte fra andre.

Kilde: Norsk helseinformatikk

Referanse: De Beer, L.T., Christensen, M., Sørengaard, T.A., Innstrand, S.T. and Schaufeli, W.B. (2023), The psychometric properties of the Burnout Assessment Tool in Norway: A thorough investigation into construct-relevant multidimensionality. Scandinavian Journal of Psychology. https://doi.org/10.1111/sjop.12996

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *