Den 2. juli 1956 landet to F-84 Thunderjet-jagerfly side om side på en splitter ny rullebane i Vestfold. Det markerte den offisielle åpningen av Torp flystasjon – en militærbase finansiert av NATO under den kalde krigen.
70 år senere har den samme flyplassen utviklet seg til å bli Norges største kommersielle lufthavn utenfor Avinor-systemet, med millioner av reisende hvert år og et omfattende rutenett til både inn- og utland.
Historien om TORP er samtidig historien om hvordan en flyplass som nesten ble stående ubrukt, ble et av landets viktigste transportknutepunkter.
Bygget for Forsvaret
Torp ble etablert som en militær flystasjon i en tid da den kalde krigen preget Europa. Flyplassen ble i hovedsak finansiert med NATO-midler og åpnet offisielt 2. juli 1956.
Åpningsseremonien ble markert med en spektakulær landing der to F-84 Thunderjet-jagerfly landet side om side på rullebanen. Pilotene var majorene Arne Riegels og Just Christian Ebbesen. Riegels ble på den tiden regnet som en av Norges fremste jagerflygere.
Den aller første som trolig landet på Torp var imidlertid Øyvind Skaunfelt, som allerede i 1955 satte flyet ned på rullebanen før den var offisielt åpnet.
De første sivile flyene
Forsvaret fikk aldri det behovet for Torp som man opprinnelig hadde sett for seg. Da Rygge ble valgt som hovedbase på Østlandet, sto store deler av Torp ubrukt.
Det åpnet døren for sivile initiativ.
Allerede i 1957 ga Samferdselsdepartementet tillatelse til sivil drift, og året etter landet det første sivile charterflyet – en DC-3 fra Fred. Olsen Airtransport.
I 1959 ble det sivile andelslaget etablert sammen med et nytt ekspedisjonsbygg, og i 1961 fikk pioneren Øyvind Skaunfelt tillatelse til å drive kommersiell flyging, skoleflyging, rundflyging og transport med mindre fly gjennom selskapet Vestfoldfly.
Fra lokal flyplass til regional motor
Gjennom 1980-årene skjøt utviklingen fart.
Flyplassen skiftet navn til Sandefjord Torp, og flyselskapet Norsk Air etablerte faste ruter til Stavanger og Bergen. I 1985 åpnet selskapet også flyplassens aller første utenlandsrute til København.
To år senere kom dagens eiermodell på plass da Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune og daværende Stokke kommune gikk inn som eiere gjennom Sandefjord Lufthavn AS.
Den offentlige eiermodellen består fortsatt. I dag eies flyplassen av Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune med 43,26 prosent hver, mens Vestfold Flyplassinvest AS eier de resterende 13,48 prosentene.
Charterturene tok av
Mot slutten av 1980-årene kom også sydenreisene.
Widerøe kjøpte Norsk Air i 1989 og sikret dermed Torp en sterk posisjon på innenriksmarkedet.
Samtidig startet de første charterflyene til Gran Canaria, og kort tid senere etablerte store turoperatører som Saga og Vingreiser seg på flyplassen.
I 1991 åpnet den terminalen som i dag er den eldste delen av dagens anlegg – og som nå gjennomgår en omfattende rehabilitering.
Gisseldramaet som rystet landet
28. september 1994 ble Torp sentrum for en av Norges mest dramatiske politiaksjoner.
To svenske bankranere tok fire personer som gisler og barrikaderte seg på flyplassen. Hendelsen fikk stor internasjonal oppmerksomhet.
Etter en kontrollert aksjon fra politiets beredskapstropp ble alle gislene reddet uskadd. Den ene raneren ble skutt og drept under aksjonen.
Ryanair forandret alt
Den virkelig store veksten kom mot slutten av 1990-tallet.
I 1997 etablerte Ryanair sine første ruter fra Torp. Lavpriskonseptet førte til en eksplosiv vekst i passasjertallet og gjorde flyplassen til et attraktivt alternativ for reisende på hele Østlandet.
Da Oslo lufthavn Fornebu stengte året etter og Gardermoen åpnet, befestet Torp sin rolle som regionens viktigste lavprisflyplass.
Nye flyselskaper ga ny vekst
I 2006 etablerte Wizz Air seg på Torp med et omfattende rutenett mot Sentral- og Øst-Europa.
I 2013 fikk flyplassen sitt nåværende navn – TORP Sandefjord lufthavn.
Noen år senere satset Norwegian tungt med både utenlandsruter og innenriksflyvninger til Bergen og Trondheim. Selv om innenriksrutene senere ble lagt ned etter sterk konkurranse, bidro satsingen til ytterligere vekst.
Da Moss lufthavn Rygge ble nedlagt i 2016, valgte både Ryanair og Wizz Air å styrke tilbudet fra Torp.
Resultatet ble en ny gullalder.
I både 2018 og rekordåret 2019 passerte flyplassen to millioner reisende. I 2019 ble det satt ny rekord med over 2,1 millioner passasjerer.
Etter kommunesammenslåingen i 2017 ligger hele flyplassen nå innenfor Sandefjord kommunes grenser.
Pandemien satte alt på pause
Som resten av luftfarten ble TORP hardt rammet da koronapandemien traff våren 2020.
På få dager stoppet nesten all flytrafikk opp. Terminalen ble tømt, og store deler av de ansatte ble permittert.
Som privat flyplass utenfor Avinor-systemet ble den økonomiske situasjonen raskt kritisk.
Likevel valgte TORP å holde flyplassen åpen slik at Widerøe kunne opprettholde sin base og sine samfunnskritiske flyvninger.
Gjennom statlige krisepakker til de private lufthavnene, lojale eiere og stram økonomistyring klarte flyplassen å komme seg gjennom den største krisen i moderne luftfart.
Satser videre etter 70 år
I dag er TORP Norges største kommersielle flyplass utenfor Avinor og et viktig knutepunkt for både ferie- og forretningsreisende.
Fra flyplassen opererer i dag Widerøe, Norwegian, Ryanair, Wizz Air, airBaltic og SAS. Sistnevnte returnerte til TORP i 2024 og flyr nå to ganger daglig til København.
I tillegg tilbyr Ving, Apollo og TUI charterreiser til populære feriedestinasjoner.
Samtidig pågår en omfattende modernisering av terminalen. Den eldste delen av bygget rehabiliteres, og et nytt ankomstområde og ny utgang skal stå ferdig i løpet av 2026.
Fra å være en NATO-finansiert militærbase bygget i skyggen av den kalde krigen har TORP utviklet seg til en moderne internasjonal lufthavn som hvert år binder Vestfold og store deler av Østlandet sammen med resten av Europa.
70 år etter den første offisielle landingen er flyplassen fortsatt i utvikling – og historien skrives videre.
