Julefreden fikk en brå slutt i 1944. Et britisk krigsfly styrtet inn i Jahres Kemiske Fabrikker etter å ha blitt skutt ned av tysk luftvern. Til sammen ti mennesker mistet livene sine. Foto: Normanns Kunstforlag / Nasjonalbiblioteket

Skutt i filler og styrtet i døden

Previous slide
Next slide
Tekst: Per-Espen Løchen

Eksplosjon var voldsom og kunne høres over hele byen. Tysk antiluftskyts pepret det allierte krigsflyet på tokt over Sandefjord. Mannskapet på sju, fabrikksjefen ved Ja-Ke-Fa og to sivile mennesker måtte bøte med livet ved Framnes.

Fjerde juledag er det 80 år siden det firemotors bombeflyet styrtet i et flammehav på området til Jahres Kemiske Fabrikker på Vera.

Selv om krigen fortsatt herjet i Europa og Norge var okkupert på snart femte året, forsøkte folk i Sandefjord å feire julen på optimistisk vis. Stadige meldinger om allierte framskritt på kontinentet ga håp.

Denne romjulen hadde vært forskånet fra bombing og krigshandlinger i Sandefjord og omegn. Selv om stadig oftere flyalarmer over norske byer var skremmende, signaliserte sirenene likevel lyden av et fjernt håp om frihet.

På livsfarlig tokt

28. desember 1944 var en snøfri dag i Sandefjord. Bare noen hvite flekker her og der vitnet om at det nærmet seg midtvinters. Været var klart, men kaldt. Lite tydet på at denne dagen skulle bli noe annet enn en ny, stille romjulsdag.

Klokken var akkurat passert fire om ettermiddagen. Ved den allierte flystasjonen i Leeming i York lettet et Handley Page Halifax B Mk III fra stripa som ett av mange fly. Mannskapet besto av sju mann. Den canadiske piloten Bertram Drewery var briefet og hadde forberedt seg godt for det livsfarlige oppdraget over Norge.

Han hadde med seg canadisk navigatør, telegrafist, bombemann, to skyttere samt en britisk flymaskinist. Hele mannskapet var i 20-årene.

Operasjonen var stor og besto av over 100 fly på tokt over hele Østlandet. 16 av disse var Halifax-bombefly. Hensikten var å hindre tysk toppetransport.

Det skulle også slippes forsyninger til hjemmestyrkene, og en rekke fly hadde som oppdrag å bombe forskjellige mål. To av flyene var utpekt til å minelegge Sandefjordsfjorden. Hvert fly hadde med fire miner. En slik mine inneholdt 340 kilo sprengstoff.

Etter tre og en halv time i lufta, grupperte de to flyene seg litt øst for Andebu. I tett formasjon satte de kursen sørover. Over Råstad navigerte de vestover og gikk stadig lavere. Fra Mølleråsen gikk ferden inn over sentrum, hvor de svingte brått utover fjorden.

Handley Page Halifax var et britisk fire-motors bombefly. Det fløy første gang i 1939. Foto: Wikipedia

Ble skutt i filler

Klokken nærmet seg kvart på åtte denne torsdagskvelden. Flyalarmen satte en ny støkk i sandefjordingene. Den skjærende lyden ble snart etterfulgt av motordur og skuddsalver. Det første flyet kom brått på det tyske luftvernet og reddet seg til dels helskinnet gjennom. Minene ble sluppet som planlagt utenfor Kvernberget.

Kaptein Drewery visste at hans fly hadde langt mindre sjanse. Selv om avstanden mellom flyene var kort, satte tyskerne inn alt av skyts fra flere steder rundt byen mot det siste. Drewery og mannskapet ble truffet av en rekke salver og mistet raskt høyde. Flyet rakk akkurat å sende ut nødsignaler før det krasjet.

Eksplosjonen ble forsterket av minene om bord. Lufttrykket var så kraftig at det kunne kjennes helt oppe i Bugården.

Jahres Kemiske Fabrikker. Foto: Normanns kunstforlag / Nasjonalbiblioteket

I bygningene til Jahres fabrikker oppholdt det seg sju mennesker i juleferien. Kontorbygget i mur over to etasjer ble kalt «Borgen» og inneholdt kontorer og et laboratorium nede. To leiligheter lå i annen etasje.

I den ene bodde den 58-årige fabrikksjefen Felix Gunszt og kona Elisabeth. I den andre ekteparet Alv og Birgit Brautaset samt barna Anne og Knut. Familiefaren var teknisk leder ved fabrikken. Nede i fabrikken holdt Ole Olsen vakt på den julestengte fabrikken.

Felix Gunszt flyktet med kona ned i kjelleren da flyalarmen gikk, men vendte for å hente noe i leiligheten. Det ble fabrikksjefens bane. Sener var hatten hans det eneste som ble funnet. Bygningen begynte å rase sammen etter at flyet styrtet delvis inn i bygget.

De øvrige i huset kom seg ut før bygget raste sammen og slapp fra det med til dels små skader. To menn og fire kvinner ble såret. Fire mennesker mistet sine hjem.

Aldri ble gjenkjennelige rester etter verken mannskapet eller Gunszt noen gang funnet.

Rasert til grunnmuren

To boliger i villastrøket ved fabrikken ble fullstendig ødelagt. To hus ble sterkt skadet, to mindre skadet og 40 hus fikk vinduene knust – noen av dem på den andre siden av fjorden.

Fabrikkbygningen og en sidebygning ble sterkt skadet. Kontorbygningen ble rasert helt ned til grunnmuren. All drift ved fabrikken opphørte siden.

Direktør Felix Gunszt var født i ungarske Ternesvar. Før krigen var han direktør ved en kjemisk fabrikk i Budapest. I 1939 ble han ved oppstarten ansatt som direktør ved Jahres Kjemiske Fabrikker.

Hans hustru Elisabeth døde i 1980.

De øvrige som omkom, var overingeniør Feliz Gunszt, pilot Bertram Ernest Drewery, navigatørene L.J.G. Catheralle og Joseph Cullen samt mannskapet John Daniel Richmond, Adam Raeburn McDonald, Karl Emerson Kelly og James Raymond Giblin.

To sivilister, 68-årige Josefine Pettersen og den 54 år gamle innehaveren av Framnes pensjonat, Trygve Christensen, omkom også i eksplosjonen.

Et minnesmerke i grå granitt ble reist på området over de omkomne sju år senere og står i dag på Framnes. Utkastet ble laget av arkitekt Arnstein Arneberg

Totalt ble det over Sandefjord sluppet nær 50 bomber under hele annen verdenskrig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *