Tekst og bilder: Mathea Log Liverød
Om du vil legge bort mobilen og bruke hendene til noe kreativt i høst, er det mange muligheter. Rita Lysebo Egren står bak flere av dem.
Som kunstnere flest, så elsker Rita Lysebo Egren å jobbe individuelt med kunsten sin. I sitt vesle keramikkverksted – i samme lokaler som «Galleri Brown» som hun har drevet med kollega Unn Holvik Stenersen i 10 år – omformes sølete leire til stilren keramikk med stor konsentrasjon og lidenskap.
Men Egren må innrømme at hun hører på musikk for å ikke bli lei av sitt eget selskap.
For der andre foretrekker å dyrke kunstinteressen sin i ro og fred, er Egren den typen som elsker at Kurbad-området rundt galleriet har blitt til et energisk og livlig kulturelt samlingspunkt de seneste år. Den typen som drives av å treffe nye kunstnerkolleger, og som har engasjert seg så stort over flere år – nå senest som styreleder og regionleder i fagorganisasjonen Norske Kunsthåndverkere Sør-Norge, – at hun nærmest har blitt en «ildsjel» for kunsten å regne.
Og utover høsten er den travle keramikeren aktuell med flere kurs og aktiviteter for den kunstglade i Sandefjord!
Et sted å koble ut
I keramikkverkstedet tilbyr Egren nemlig denne høsten dreiekurs for dem som er ivrige etter å ta henda fatt og lære seg å dreie leire.
For dem som vil ha mindre fokus på dreiingen og mer fokus på moroen, er det kanskje mer aktuelt å melde seg på «Leire&Latter» på fredager eller maling av keramikk på lørdager. Sistnevnte tilbud driver Egren sammen med datteren sin.
– Når jeg har kurs og holder på med arrangementer, så synes jeg det er så utrolig hyggelig å se hvordan folk bare kobler helt ut. Jeg blir jo sugd inn i den digitale flata jeg og, som alle andre, så jeg vet hvor viktig det er å kunne koble ut.
Det sier Egren, som setter pris på at keramikken tilbyr en motgift mot dagens digitale jag:
– Det ligger jo veldig i tidsbildet at man merker at folk vil tilbake og ta på ting. Det engasjerer meg, at jeg ser gleden av at deltagerne kommer og får gjøre noe annet med hendene – og hodet.
Tegner etter ekte modell
Et konsept der Egren selv opplever å få koblet litt ut, er tegnekveldene, som er et annet tilbud hun er med på å arrangere denne høsten.
I mange år har «Kroki-gruppa Sandefjord» tilbudt tegnekvelder for Sandefjordinger som vil komme og tegne etter ekte modell. Helt uten prestasjonsjag eller påtvungen veiledning.
Tirsdagskvelder frem til og med 17. desember møtes de dette halvåret til tegning i utstillingslokalene til Sandefjord Kunstforening, med halv pris for studenter. Det er åpent for alle.
– Noen har aldri tegnet etter modell før, mens andre har kanskje holdt på med det og vært kunstner i 30 år, forteller Egren.
Hun legger til:
– I og med at du ikke skal vise fram hva du har gjort, så blir det liksom ikke så farlig, da.
Inspirasjon fra andre
Å tegne er noe Egren alltid har vært glad i, og ikke minst skaper de ulike arenaene for kunstdeltagelse mye inspirasjon hos henne som hun tar med seg videre i eget arbeid:
– Inspirasjon kommer jo ikke bare i å se andres kunst. Den kommer også i å ha dialog med andre, både faglærte og ufaglærte, sier hun.
Spesielt overrasket har hun blitt over hvor forskjellig produktene blir når hun åpner opp keramikkverkstedet sitt for kursdeltagere:
– De gleder seg enormt til å gå på kurs, og så blir de nesten sånn; «Å, hjelp, var det sånn det var», men de produktene som kommer ut i andre enden, de blir så forskjellige og noen blir kjempeoverrasket over det de har laget, forteller hun ivrig.
Vil skape flere arenaer
En motor bak Egrens omfattende arbeid for kunsten, er hennes brennende ønske om å skape flere arenaer for visuell kunst.
Både på vegne av kunstnerne, som trenger mer oppmerksomhet, og muligheter til å bygge kollegiale bånd – og for publikum som får glede av å eksponeres for kunsten.
For å gjøre forholdene for kunst i Sandefjord enda bedre fremover, drømmer hun blant annet om fellesverksteder med økonomisk støtte fra kommunen.
Men så må vi heller ikke glemme, da, påminner Egren, at Sandefjord får mye skryt av tilreisende – særlig i sommerhalvåret. Selv mener hun at årshjulet med sommerby det ene halvåret og lavsesong det neste, er det beste med å være kunstner i Sandefjord:
– På sommeren så er det mange mennesker og veldig hyggelig å snakke med folk fra hele landet og verden, og så vet du at det blir rolig til vinteren. Nå har jeg gått inn i en roligere periode, og det trenger jeg for å kunne skyve meg selv videre.