Tekst og foto: Siri Mogstad Petersen
Den var vannet over måte
Vi har ingen redningsflåte
Hu-hei! Ville dyr
Blå elefanter på sykkeltur
Vuuu!
Kjenner du igjen dette heiaropet? Førstkommende søndag er du invitert til Bugården menighet for markering av et speiderjubileum.
Børst støv av den gamle speiderskjorta di og kom, da, vel.
Ragnar Pedersen og Roger Blindheim Horntvedt er allerede klare. Speiderskjorta deres har fått oppleve mye og er fortsatt i like stor aktivitet som i de aktive barneårene.
Duoen startet i åtteårsalderen som ulvunger da Bugården speider ble stiftet i 1974. I år markeres 50-årsjubileet.
Ulveleder, Eivind Thrana, også kaldt Akela, leste “Jungelboken” for oss. Slik ble speiderflokkens navn til. Ettersom man stiger i gradene, skifter navn på gruppa og farge på speiderskjerfet, forteller Roger Blindheim Horntvedt til BY Sandefjord.
Eventyret om Mowgli er både kjent og kjært. Jungelboken er skrevet av den engelske forfatteren Rudyard Kipling i 1894. Den foreldreløse gutten ble oppfostret av ulver i jungelen.
Den moralske undertonen i eventyret gjorde fortellingen aktuell som motivasjonsbok for speiderbevegelsens junioravdelinger.
Forskjell på før og nå
Bugården speider i aksjon i borgertoget for 23 år siden. Foto: Privat
Men før var før, og nå er nå, mener dagens “veteran-ulvunger”.
– Vi må tilrettelegge mye mer nå enn før. Barna var mer selvstendige før 1990-tallet. Blant annet havnet de en gang på ville veier og endte opp i Kvelde på vei til Heisetra i Kodal.
– Men det løste seg, det også, skyter Roger inn.
Så kom kravet om at voksne måtte være med på helgeturer. Roger var selv alene med ungdommer i 12-årsalderen i hans speidergruppe.
Nå ser han fram til å markere jubileet med aktiviteter og god speidermat.
Roger administrerer økonomien for speidergruppen, samtidig som han engasjerer seg i Landsleiren 2025. Han har ansvaret for Etat Forsyning. Ragnar er aktiv som speiderleder på mandager i Bugården KFUK- KFUM.
Duften av pinnebrød
Barna er ute i stort sett all slags vær. De spikker, lager bål og steiker pinnebrød og omelett – i konvolutt. Mot sommerstid flyttes aktivitetene til Svinessaga i Goksjø. Der padles det over til øyene for kveldsmat på bål.
I år kom speiderne blant annet tett på en rugende svanemor.
Hvert fjerde år møtes speidere over hele landet. Den aller første samlingen Bugården deltok på, var i Åndalsnes. Roger har fått med seg omtrent alle. Neste år er det Gjøvik som tar imot opp til 15.000 speidere.
Hvis du vurderer å bli med, er det fortsatt muligheter for å melde seg inn i speideren. Landsleir er til for femteklassinger og oppover. Da drar man på haik og overnatter under åpen himmel.
Haik er en tur uten voksne ledere. Da må man finne frem på egen hånd. En erfaren patruljefører er som oftest med.
Vær beredt – alltid beredt
Småspeiderleir på Knattholmen. Foto: Privat
Roger Blindheim Horntvedt påpeker at det å legge til rette for opplevelser for livet, er motivasjonen for å fortsatt være aktiv i administrasjonen.
Det sosiale fellesskapet man får på tvers over hele Norge, er svært verdifullt. Man kan få venner over hele landet.
Det kan nevnes småspeiderleir for første- til fjerde trinn på Knattholmen. Der er speidere fra hele Vestfold og Telemark samlet.
Mange speidertropper har fylt 100 år i løpet av de par siste åra. Sandefjord var tidlig ute og fikk en piketropp allerede i 1912.
Speideren har verdier med røtter fra militæret. Det gjelder å være praktisk, disiplinert, moralsk og ansvarsfull.
Speiderarbeidet i Bugården er knyttet opp mot den kristne kirken.
– Men alle kan være speider, uansett livssyn, påpeker Roger.
Verdiene man tilegner seg er nyttige uansett.
Én kommentar
For en fantastisk tekst!
Speiderbevegelsen gir den moderne generasjonen, som er utslitt av sosiale medier, en flott mulighet til å forstå seg selv, vennskapene og naturen på en dypere måte.
Merk: Det finnes en veldig gammel tyrkisk legende om et barn som blir oppdratt av ulver i naturen. Det er fantastisk å se det samme temaet her.”