Tekst og foto: Pia Leskovsky
Hva ville livet vært uten noe å henge fingrene i? Knut Harald Evensen har et helt voksenliv bak seg som fotograf og skribent. Og den spreke 79-åringen er fremdeles hyperaktiv.
Andebusokningen er opptatt av å holde hodet i gang. Knut Harald har ikke tenkt til å gi seg med det første.
– Jeg tar fremdeles mange bilder. I tillegg skriver jeg en del som forfatter og kåsør. Selv om jeg har gitt ut flere bøker, er fotografering det som har preget livet aller mest, forteller Knut Harald Evensen.
Han beskriver seg selv som hyperaktiv. Karrieren startet i Sandefjords Blad. Året var 1963. Der han gikk i lære som fotograferende journalist. Hans aller første oppgave var en artikkel om å utbetale skuddpremier for rev og kråke.
Etter hvert lærte han stadig mer av Søren “Klype” Emanuelson. Fotosjefen mente en gang – i ren fortvilelse – at Knut Harald aldri kom til å bli noe til fotograf. Men ti år senere var stemningen langt hyggeligere da Søren “Klype” besøkte Evensens separatutstilling på Høvikodden Kunstsenter.
Siden gikk det slag i slag, og karrieren er stadig blitt forlenget. Arkivet hans inneholder i dag over 300.000 bilder.
Når det virkelig gjelder
Knut Harald viser BY Sandefjord rundt i stua. Han er oppvokst i Andebu, men er bosatt i Våle. På veggene henger bilder fra årene som profesjonell fotograf: Motiver fra en travel gate i Dublin. En ballettforestilling i Den Norske Opera. Et høstmarked der små barn leker og hopper smilende fra noen høyballer.
Alle bildene er så levende og i nuet.
– Det handler om å fotografere til rett tid, forteller 79-åringen.
– I fotografi er det noe som heter “the decisive moment” – det avgjørende øyeblikket når en handling er på topp. Å forutse det, er en treningssak.
Han viser fram et vakkert bilde i svart-hvitt.
– Dette bildet er fra da jeg jobbet som pressemedarbeider og fotograf i operaen på begynnelsen av 1970-tallet. Det er veldig “in action”. Her er handlingen på topp, fastslår 79-åringen.
– På den tiden hadde man ikke kameraer med 20 eksponeringer i sekundet. Kunnskap og oppmerksomhet var derfor veldig viktig. Man fikk bare èn sjanse til å fange det avgjørende øyeblikket.
Knut Harald er glad han har tålmodighet. Det kommer alltid godt med. Som da han skulle fotografere noen hester i regnet. I timevis sto han og fulgte med på dem.
– Helt plutselig kom de to hestene bortover mens de “pratet” med hverandre på den tusenårgamle stien. Det øyeblikket oppsto kanskje i noen sekunder. Så ble det borte like raskt som det kom. En skikkelig tålmodighetsprøve, erindrer pensjonisten.
Fotografering er også kunst
Knut Harald liker godt å være kreativ. For ham er det nettopp kreativitet det hele dreier seg om når motivet skal fanges på film eller minnebrikke.
Det gjelder å være litt leken. Se ting på nye måter.
– Man kan trene opp kreativitet, og jeg skriver jo også. Nå holder jeg på med et prosjekt som jeg kaller “JEG-fortellinger”. Der skriver jeg for eksempel fra perspektivet til en moskusokse eller virus. Det skiftet man gjør der, perspektivskiftet, det er det samme man gjør med kameraet når man for eksempel går og skifter optikk, forteller han.
– Kameraeteknologien har utviklet seg enormt de siste årene. Betyr det at fotografiene og kunsten også er blitt bedre?
– Hva den enkelte fotograf legger vekt på, er veldig forskjellig. Det er høyere oppløsning på bildene som tas med de mer moderne kameraene. Men om de er bedre, er helt opp til hvor dyktig fotografen er, mener Knut Harald.
– Du kan ha et kamera til 500.000 kroner, men likevel ta veldig dårlige bilder. Eller du kan ha et Baby Brownie-kamera fra 1950-tallet og ta nydelige bilder.
Et antall dataprogrammer og applikasjoner er i dag tilgjengelig for folk flest til å redigere – og manipulere – bilder.
– Mange regler og mange meninger fins rundt fotografisk kunst, men jeg ser ikke på noe som juks. Det gjelder i litteraturen, i diktningen og på alle kunstområder. Alle regler kan brytes, er min mening. Arbeid etter bestilling er så klart annerledes, men ellers er det uante muligheter, sier Knut Harald Evensen.
I tillegg til å fotografere mye, er den spreke 79-åringen en ivrig skribent. Han har gitt ut fem bøker de siste fire årene, blant annet en kriminaltriologi der hovedpersonen er fotografen Zarah Lidèn. I år ga han ut boken “Happiness”, en samling med 150 fotografier til inspirasjon, humor og glede.
Knut Harald er fremdeles svært aktiv, og det er ingen tvil om at han lever et innholdsrikt liv.
– Jeg synes det er veldig gøy det jeg driver med. Kreativiteten holder meg gående, sier han med et stort smil.
