Bak hvert mjau som aldri blir hørt, skjuler det seg en historie om sult, sykdom og ensomhet.

Dyrebeskyttelsen Norge kaller det en av landets mest oversette dyretragedier.

De fleste av oss smiler når vi ser en kattunge. Men bak de søte bildene skjuler det seg en virkelighet få kjenner til.

Ifølge et anslag fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) lever rundt 50.000 hjemløse katter i Norge. Dersom halvparten av disse er hunnkatter, og hver av dem får opptil ti kattunger i løpet av en sesong, kan så mange som 250.000 kattunger bli født uten et hjem hvert eneste år.

– Dette er en skjult dyretragedie, sier Hanne Svenningsen i Dyrebeskyttelsen Norge.

– Det høres voldsomt ut, men det er et realistisk regnestykke. Det er ikke å ta i. Dette er et stort dyrevelferdsproblem som altfor få kjenner til.

De fleste overlever ikke

Mange nordmenn har sett store kolonier av gatekatter på ferie i varmere land. Men hvorfor ser vi ikke det samme i Norge?

Svaret er hjerteskjærende.

– Det er dessverre fordi de fleste av disse dør av sykdom og sult. Norge har et helt annet klima enn for eksempel Hellas. Livet som hjemløs katt i Norge er tøft, og de som overlever høsten går en hard og dyster vinter i møte, sier skadesjef Kathrine Kleppestø i Frende Forsikring.

For de små kattungene handler det ofte ikke om å finne et hjem – men om å overleve sine første uker.

Et enkelt grep kan redde liv

Dyrebeskyttelsen Norge mener løsningen er både kjent og tilgjengelig: kastrering og ID-merking.

Kastrering hindrer at stadig flere kattunger blir født til et liv uten omsorg, mens ID-merking gjør det mulig å føre bortkomne dyr tilbake til eierne sine.

– Kastrering gjør at de hjemløse ikke kan formere seg og lide, samtidig som ID-merking er avgjørende for at de mange som kommer bort, blir funnet av andre eller ender hos dyrevernorganisasjoner, kan gjenforenes med eierne sine, sier Svenningsen.

I fjor fikk 1.618 katter hjelp til kastrering og ID-merking gjennom Dyrebeskyttelsen Norges nasjonale kampanje.

– Et dyr kan komme seg ut av huset, hoppe over et gjerde eller bli skremt av fyrverkeri, uvær eller andre hendelser. Da gir ID-merking dyret en stemme når det ikke kan fortelle selv hvor det hører hjemme, sier Kleppestø.

En enorm regning

Konsekvensene av alle de hjemløse dyrene merkes også hos dem som forsøker å hjelpe.

Bare i fjor brukte lokalavdelingene i Dyrebeskyttelsen Norge over 20 millioner kroner på veterinærbehandling av dyrene de tok inn. I tillegg gikk mer enn tre millioner kroner til fôr og kattesand.

Likevel strekker ikke ressursene til.

– Forebygging er alltid bedre enn å reparere skadene etterpå. Vi klarer ikke å samle inn nok penger og har heller ikke kapasitet til å hjelpe alle hjemløse dyr. Derfor må vi prøve å stoppe problemet før det oppstår, sier Svenningsen.

Mener Norge må handle raskere

EU har allerede vedtatt strengere regler for merking og registrering av hunder og katter. Dyrebeskyttelsen Norge mener Norge ikke bør vente med å følge etter.

– Vi mener dette er et område hvor Norge bør være mer offensive. Jo flere dyr som er ID-merket og registrert, desto lettere er det å sikre god dyrevelferd, sier Svenningsen.

Frende Forsikring støtter oppfordringen.

– Vi er opptatt av dyrenes velferd, og derfor er det faktisk ikke mulig å kjøpe forsikring for katt eller hund hos oss uten ID-merking, sier Kathrine Kleppestø.

Dette kan du gjøre

Alle dyreeiere kan bidra til å redusere problemet:

• ID-merk katten eller hunden din.
• Registrer dyret i et godkjent register.
• Oppdater kontaktinformasjonen dersom du flytter eller bytter telefonnummer.
• Kastrer utegående katter som ikke skal brukes i avl.

For hvert dyr som blir kastrert og ID-merket, reduseres risikoen for at enda flere kattunger blir født til et liv ingen ville ønsket for sitt eget kjæledyr.

Og kanskje er det nettopp der denne stille dyretragedien kan begynne å ta slutt – ett ansvarlig valg om gangen.