Hva skjer når eldre mennesker dør – uten at noen egentlig stiller spørsmål? I sin nye krimroman «Evas skål» lar forfatter Myriam H. Bjerkli handlingen utspille seg i Sandefjord, der en rekke mystiske branner blant eldre kvinner vekker uro.

Romanen utforsker et ubehagelig spørsmål: Kan liv gå tapt uten at samfunnet reagerer – fordi ofrene er gamle?

Mystiske branner blant eldre kvinner

I boken rammes Sandefjord av flere tragiske husbranner. Alt tyder først på ulykker: sviktende helse, glemt komfyr og et liv som gradvis har blitt mer sårbart.

Men da det også begynner å brenne hos nabokona til politioverbetjent Håkon Haakonsen, blir det vanskelig å bortforklare hendelsene.

Etter hvert peker sporene mot en gjerningsperson som kjenner både mennesker og rutiner godt – og som vet hvordan man kan bevege seg usett blant dem ingen lenger følger så nøye med på.

Vil at vi skal ta eldre på alvor

– Jeg avlaster eldreomsorgen i byen, sier Bjerkli spøkefullt når hun snakker om bokas mange dødsfall.

Bak humoren ligger imidlertid et alvorlig budskap. Forfatteren håper romanen kan bidra til en større samtale om hvordan samfunnet behandler eldre.

Hun mener det i Norge er en økende tendens til at eldre ikke blir sett eller hørt. Ofte blir de betraktet som en ensartet gruppe – og i verste fall som en belastning.

I tillegg møter mange eldre et nytt utenforskap i et stadig mer digitalt samfunn, der effektivitet og systemer ofte prioriteres foran tid, omsorg og menneskelig nærhet.

– Vi gjemmer jo bort de eldre, sier hun. Det er nesten som om de har mistet all relevans. Og det er synd, for det finnes ofte enorm erfaring og kunnskap under grått hår.

Personlig bakgrunn for historien

Bak romanen ligger også en personlig erfaring for forfatteren.

Som mange andre har hun opplevd hvordan en forelder kan gå fra å være selvstendig og ressurssterk til å bli avhengig av hjelp – og av et system som i stor grad er bygget for effektiv drift.

Denne opplevelsen ble startskuddet for «Evas skål».

Gjennom krimsjangerens spenning og dramatikk setter Bjerkli søkelys på et ubehagelig spørsmål: Når eldre kvinner dør, blir det kanskje litt for lett å forklare det som ulykker.

I romanen blir brannene nettopp bortforklart – og de skaper ikke den samme rystelsen som når yngre mennesker mister livet.

– Handlingene er kanskje forsterket for å illustrere poenget, men de gjenspeiler en reell holdning som vi må endre, sier Bjerkli.

Med «Evas skål» bruker hun krimformatet til å rette oppmerksomheten mot en side av samfunnet som ofte får lite plass i offentligheten – livet til dem som har levd lengst.