I dag vil jeg slå et slag for en plante som jeg synes er alt for lite kjent og alt for lite brukt. Den kalles Mini Engletrompet både her i Norge og i de øvrige skandinaviske landene. Svenskene kaller den vel også for “Klockviol”.
Tekst og foto: Trine Karstensen fra Svarstad i Vestfold.
Hun driver BlomsterKnatten og skriver blogg. Trine er selverklært hagegal!
Iochroma er en slekt av rundt 34 arter av busker og små trær som tilhører nattskygge-familien Solanaceae. Altså samme familie som Brugmansia, men allikevel ganske forskjellige. Leste nettopp at korrekt navn på Iochroma australe, faktisk er Eriolarynx australis, men at navnene brukes synonymt, så jeg holder meg til det enklere navnet, som jeg allerede kan, Iochroma Australe. Typisk for I. Australe er de små, trompetformede blomstene. De fleste andre artene har smalere, og lengre blomster, som gjerne sitter i større klaser. Blomstene er 3-7 cm lange og litt variable i formen. Noen er korte og mer klokkeformede, mens andre er lenger og smalere.
Iochroma krever samme stell som Brugmansia, med mye vann og gjødsel. De får ganske stort rotnett, så de trives om de får litt stor potte. De kan enkelt klippes og formes til den fasongen man ønsker. Her behøver man ikke tenke på over/under Y. Blomstene kommer på nye skudd. Jeg liker å ha dem som små trær, med krone på toppen, så jeg lar 1 grein danne stamme og klipper toppen når den har ønsket høyde. Ønsker man å ha dem lave og buskete, er det bare å begynne toppingen av skuddene tidlig. På samme måte som man gjør med f.eks Fuchsia. Framgangsmåten er den samme med Iochroma.
