Matfar for måka Molly

Tekst og foto: Merete Sillesen

De er hatet av mange, elsket av noen. Kjells spesielle venn Molly oppfører seg eksemplarisk. Den pensjonerte byggmesteren kan nesten stille klokka etter henne.

– Første gang jeg så henne, satt jeg her på kjøkkenet og leste avisa. Verandadøra sto åpen, og plutselig spaserte en diger måke inn på kjøkkengulvet. Den stoppet og kikket på meg. Så fortsatte den målbevisst bort til skålene med katteknotter, forteller Kjell Ragnar Engebretsen.

Glad i alle fugler og dyr

Kjell har alltid bodd på Vesterøy i Sandefjord. 72-åringen trives godt i huset sitt i Vardeveien. Han deler hjemmet sitt med fem katter – og nå altså måka Molly.

– Jeg vet ikke om hun er dame, men hun lyder i hvert fall navnet sitt, sier Kjell og humrer litt.

– Egentlig tror jeg det er snakk om to måker, for den ene virker litt mindre enn den andre. Jeg merket foten til Molly med blå tusj, men den måka som kom etterpå, var ikke merket. Kanskje er de et par. Jeg kjenner den store Molly best. Hun kommer hit to ganger om dagen.

BY Sandefjords journalist er invitert inn på kjøkkenet til Kjell. Verandadøra står på gløtt. Der ute holder en skjære på å finne seg litt mat. Innimellom stikker en katt hodet inn. Da er Kjell raskt på beina og tilbyr våtfor. Tørrfor har kattene tilgang på døgnet rundt.

– Venninna mi sier jeg bruker mer penger på fugler og katter enn jeg gjør på meg selv, sier Kjell og ler.

– Hun har kanskje rett i det. Jeg har alltid vært glad i dyr og prøver å ta meg av de som trenger hjelp. Som barn hadde jeg kanin en periode. Katter hadde vi også.

Kjell tror han har dyretekke, for det er ikke sjelden dyr oppsøker ham. Han hadde lenge et tamt ekorn i hagen. Vesterøymannen forteller om en fremmed katt som hoppet opp i fanget hans da den hadde satt fast et kotelettbein og ikke klarte å lukke munnen. Heldigvis fikk Kjell beinet ut.

Et rådyr har hatt favorittplassen sin i inngangspartiet på huset. Kjell måtte skyve det unna da han skulle hente avisa om morgenen. Rev og grevling er det også i hagen. Kjell har til og med tatt hånd om en jordrotte en periode.

I fuglebadet koser både småfuglene og hakkespetten seg. 72-åringen mater dem hele året.

Kommer to ganger om dagen

– Molly kom hver dag den første sommeren. Da hun forsvant i oktober, regnet jeg ikke med å se henne igjen, sier Kjell.

– Jeg ble både overrasket og glad da hun kom tilbake til pinse. Det samme har skjedd hvert år. Hun holder vel til sammen med de andre måkene ute ved fjorden om vinteren. Eller kanskje de flyr til Danmark?

Kjell har lest litt i fugleboka. Ifølge den er Molly en gråmåke. Hun er helt trygg på ham og spiser av hånden hans. Kjell har lest at måker kan bli opptil 25 år gamle.

– Nå er det mat, Molly, sier Kjell til den store fuglen som venter ute på terrassen.

Hvis han somler for mye, kakker hun på vinduet. Kattene er vant til Molly, og den ene sitter gjerne på rekkverket ved siden av henne.

Kjell er nøye på at kattene skal få næringsrik mat, men innrømmer at Molly får den billigste First Price-kneipen og katteknotter.

– Hun spiser ganske mye, og det blir for dyrt å fôre henne med beste kvalitet. Men det hender vi får litt avskjær hos slakteren, og det går ned på høykant. Molly er blant annet veldig glad i parmesanskinke, entrecote, kylling og rekeskall, sier Kjell og ler.

– Men da jeg fant litt okselever på bunnen av fryseren og skar den opp til henne, nektet hun å spise. Så hun vet hva hun vil ha. Jeg setter også ut vann, og hun drikker mye. Når hun er mett, flyr hun fornøyd av sted.

Kjell får lov til å klappe måka Molly på halsen. Han koser med henne som han gjør med kattene. Det ser hun ut til å nyte. Men det er helt tydelig at maten er det viktigste. Kjell undrer seg over hvordan hun kan sluke og svelge all slags mat. Et klukk, så er alt borte.

Det hender hun gjør fra seg på terrassen, men det er ikke noe problem for Kjell. Matingen har heller ikke tiltrukket seg flere måker, og han har bare fått hyggelige tilbakemeldinger fra naboene.

Molly er nøye med å stelle seg

– Første gang hun spiste av hånden, bet hun litt i tommelfingeren min. Tunga kjentes ut som grovt sandpapir, sier Kjell.

Senere har han sett hvor nøye Molly er med å stelle seg. “Sandpapiret” fungerer som en børste. Tungen holder fjærprakten i orden. Selv når det regner, ser Molly flott ut. Regnet bare preller av. Kun rundt øynene har Kjell lagt merke til at hun kan se litt pjuskete ut.

Klørne er skarpe. Kjell har fått merker etter dem på hånden. Men Molly har aldri vært aggressiv. Hun blir bare litt ivrig.

– Det er veldig hyggelig med denne fuglen som kommer så trofast hver eneste dag. Jeg er sjelden borte flere dager om gangen, og matingen av Molly hører til blant dagens høydepunkter. Jeg regner med at hun som vanlig flyr sin vei i oktober. Det blir like spennende å se om hun kommer igjen til våren igjen. Jeg både tror og håper hun gjør det. Molly vet nok at hun er varmt velkommen, sier Kjell og smiler.

– Jeg har masse selskap i kattene. Hver morgen når jeg står opp, er jeg spent på om Molly Måke ligger på verandaen og venter på meg. Som regel gjør hun det, og hun drar ikke før hun er mett. Det å starte dagen med å mate Molly, er en spesielt fin start på dagen.