Konkursnedgang på 20 prosent i januar

 Konkurstallene i januar er ned 20 prosent, sammenlignet med januar 2023. Flere bedrifter har gått konkurs i januar i år enn tilsvarende måned i de relativt sett lave pandemiårene, men færre sammenlignet med årene før pandemien. – Året er fortsatt veldig ungt, og vi forventer fortsatt at 2024 vil bli et konkursår, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet Norge.

332 bedrifter ble erklært konkurs i januar. Sammenlignet med 413 bedrifter i januar 2023 er det en reduksjon på 20 prosent. Ser man på statistikken i lengre linjer, er konkurstallene for januar 10 prosent høyere enn snittet de siste tre årene. De siste 12 månedene har 4 315 bedrifter gått konkurs, sammenlignet med 3 864 på samme tidspunkt i fjor, som tilsvarer en 12 prosent økning. Dette peker mot en sannsynlig økning i konkursene i de kommende månedene, selv om årets første måned hadde nedgang i forhold til fjoråret.

– En måned isolert sett betyr lite og vi venter fortsatt at 2024 blir et år med mange konkurser. Til tross for politikernes optimisme om økonomisk gjenoppretting, uttrykker sentrale økonomiske institusjoner som Norges Bank og Oljefondet bekymring, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet Norge.

Større bedrifter som går konkurs

På bransjenivå har hotell- og restaurantbransjen halvert antall konkurser sammenlignet med samme måned i fjor, etterfulgt av transport/lagring med 35 prosent reduksjon, og jordbruk/skog/fiske med 33 prosent reduksjon. Bransjen for engro/agentur har opplevd en økning på 31 prosent i tallene, foran detaljhandel med 21 prosent økning i konkurstallene, sammenlignet med januar 2023. Som alltid er det viktig å merke seg at de prosentvise endringene er basert på lave tall.

Til tross for at konkurstallene er lavere enn forventet på tvers av bransjer, er antall ansatte som er påvirket av konkurser tilnærmet likt samme periode i fjor. I januar 2023 var det 2 119 ansatte som mistet jobben på grunn av konkurs, januar i år var det samme tallet 2 133 – en økning på én prosent. Dette betyr at det er færre, men større bedrifter som nå har gått konkurs.

– Det at det nå er større bedrifter som blir berørt vil logisk nok i økt grad kunne påvirke både privatpersoner og bedrifter i negativ forstand. Dette kombinert med fortsatt uendret styringsrente og våre analyser, viderefører forventingen om en konkursbølge i 2024, sier Kari Mette Almskog.

Urealisert etterslep

På geografisk nivå har Rogaland hentet seg betraktelig inn med 63 prosent reduksjon i tallene sammenlignet med januar i fjor. Troms og Vestland følger etter med henholdsvis 40 og 37 prosent reduksjon. På andre enden av skalaen finner vi Telemark, Innlandet, og Vestfold med henholdsvis 67, 61, og 58 prosent økning i tallene. Det er også her viktig å notere seg at de prosentvise endringene er basert på lave tall.

– Utviklingen understreker viktigheten av å vurdere økonomiske trender i et lengre perspektiv enn de siste tre årene, som har vært preget av pandemi, høye overføringer fra staten og unormale markedsforhold. Alt peker mot et urealisert etterslep i konkurstallene på tvers av både bransjer og områder, sier Kari Mette Almskog.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *