Et utvalg bo- og arbeidsmarkeder har vokst tre ganger så mye som andre regioner. Dette er steder hvor det er bygd ut gode kommunikasjoner siden årtusenskiftet.
Gode veier og gode transportløsninger med forutsigbar og lav reisetid øker arbeidsmarkedet.
Dette viser en analyse utført av Oslo Economics og Norconsult for Statens vegvesen. Den ble presentert på vegdirektørens årskonferanse tirsdag.
Vekstkraftige områder vokser mer når god infrastruktur kommer på plass. Den røde tråden er sammenkopling av regioner, reduserte avstandsulemper og attraktive områder å bo og jobbe i.
Laksevei
Integrering i arbeidsmarkedsregioner kan observeres for eksempel i Østfold etter utbyggingen av E6, og på Hitra og Frøya etter at “lakseveien” ble bygget.
Sjømatprodukter representerer en næring som transporter på veiene. Disse næringene er typisk lokalisert langs vestlandskysten og i Nord-Norge. Veksten i akvakultur er firedoblet på ti år. “Lakseveien” til Hitra og Frøya ble utbedret fra 2010 til 2021. Risikoen for ulykker er redusert. Tungbiler kommer enklere fram. Denne regionen har sterk vekst i antall bosatte, og i arbeidsplasser i samme periode.
E6 gjennom et helt fylke
Østfold fikk ny E6 på 2010-tallet, og fylket har god jernbaneforbindelse. Man får vekst i innpendling fra omegnskommunene til industrikommunen Halden. De siste ti årene har verdien av papirvarer vokst med 200 prosent. Elektronisk utstyr og farmasøytiske råvarer og preparater har økt over 50 prosent.
Byvekst
En tommelfingerregel er at 45 minutter er maksimal pendlerreise. Halvparten pendler kortere enn 20 minutter. Reisetiden er lenger for folk i Oslo og Bærum enn i andre bo- og arbeidsmarked. Trengsel på veiene kan føre til at velfungerende bo- og arbeidsmarked deles opp. Arbeidsmarkedet i Oslo er for eksempel 280 000 personer større ved 30 minutters sammenlignet med 40 minutters reisetid, viser analysen.
Byvekstsamarbeidet skal bidra til at transportveksten håndteres i pressområder. Økt transportbehov i byområdene må bæres av god kollektivtrafikk, men også av god utnyttelse av veiene. Veiprising er omdiskutert, men vil føre til bedre utnyttelse av veikapitalen. Veiene går på høygir noen timer hver dag. En bedre fordeling av trafikken vil gi samfunnsøkonomisk gevinst.
Når gir veier vekst?
Ett av de fem hovedmålene for Nasjonal transportplan er økt konkurranseevne for næringslivet. Verdiskapende investeringer skjer når veien gir innspart reisetid for relativt mange og lastebilen kommer fram og frakter varer med høy eksportverdi.
Et annet hovedmål er å få mest mulig ut av pengene. En rettesnor er at vi utbedrer der vi kan og bygger nytt der vi må. For næringslivet er ikke det viktigste nødvendigvis at veien er av ypperste standard. Det basale er at vi har et veinett som er åpent og gir forutsigbar transport.