Det er mulig for elever å gå rett fra ungdomsskolen og inn i læretid. Foto: Kristian Owren/ifi.no

Elever kan gå rett ut i fire år læretid

En viktig mulighet for mange er kunne å gå direkte inn i fire år læretid for å gjennomføre yrkesfaglig utdanning. IFI går sammen med rørlegger- og malerbransjen for å fremme en underkommunisert og lite kjent læremodell.

Mange lærer godt på skolebenken, men for andre er dette et stort hinder for å komme ut i yrkeslivet med utdanning i ryggen. Det er mange ulike årsaker som kan ligge bak, og rådgivere og foreldre gjør sitt beste for å veilede riktig.

De fleste som ser på yrkesfaglig utdanning blir informert om ulike modeller, som alle innebærer år på skolebenken. Det er en modell til, som gir muligheten til å gå rett ut i læretiden. Den blir gjemt unna.

Stor kunnskapsbrist

– Det jeg synes er interessant er det jeg opplever som en stor kunnskapsbrist, sier Kristian Strandli Owren, administrerende direktør i IFI – Informasjonskontoret for farge og interiør. Han har selv barn som nå skal velge veien videre, og har vært med på flere rådgivingsmøter med fylkeskommunen. Han opplever at de ulike modellene for yrkesfaglig utdanning ikke presenteres skikkelig.

– Ungdomsskolen er kommunens ansvar, mens videregående skole er fylkets. Fylket har som ambisjon å få flest inn på skolen og forteller bare om modellene som innebærer tradisjonell skolegang før læretid. Her blir kommunen delvis sittende med «Svarteper» hvis eleven faller ut og blir værende på NAV, for da er de på delvis kommunens og delvis statens lønningsliste fremover, sier Strandli Owren. Han ønsker at fylkeskommunene tar ansvar og formidler den såkalte 0+4-modellen bedre.

Flere muligheter

Kari S. Wilsgård, fra Malermestrenes Landsforbund (MLF) jobber som kompetanse- og utviklingssjef. Hun har selv en datter som nå går ut av tiende klasse, og har selv vært med på rådgivning om videregående.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over hvordan de fremmet yrkesfag, og opplevde at det var mye fokus på det, forteller hun.

– Når det kommer til 0+4-modellen må det da være bedrifter som er rusta for å ta imot 16-åringer. Jeg har ikke hørt om noen som går 0+4 i malerfag, men har opplevd at møbelsnekkere og andre med verksted har større mulighet for dette. Denne løsninger krever en del av bedriften.

Wilsgård henter frem 1+3-modellen som en annen god mulighet som innebærer flere år i lære.

Stort tap for alle

At noen faller utenfor arbeidslivet, og for eksempel blir ufør i lav alder, påkoster Norge en samfunnsmessig kostnad på 17-20 millioner kroner. I tillegg kommer det store personlige tap for den enkelte. Å være i aktivitet og yte er ifølge flere forskere viktig for den enkeltes trivsel.

Det finnes mange yrkesfaglige utdanninger som kan føre til stabile arbeidsforhold, inntekt og god mulighet for videreutdanning. Blant de mange attraktive valgene finner du rørleggeryrket. Administrerende direktør i Rørkjøp, Frank Olsen, har et stort engasjement for faget.

– Yrkesfag er en klar anbefaling for de som ønsker å jobbe med mer praktiske problemstillinger enn teoretiske. Det er fantastisk morsomt å løse praktiske utfordringer, få lov til å være problemløser og en som fikser noe som er ødelagt, sier Olsen.

Godt marked for flinke folk

– Hvis du tror at et praktisk fag er bedre for deg: Kjør på. Du kan uansett bygge så mye teori du vil ovenpå ditt praktiske yrke. Hvis du lurer på om et praktisk fag er bra betalt på sikt, så er svaret at flinke håndverkere lever et svært godt liv, understreker Olsen. – Hvis du er usikker har du alt å vinne på å prøve håndverksfag.

– Det er kreativt, og du får satt ditt eget preg på overflaten. Hver dag er forskjellig, og faget er mye mer variert enn folk tror, sier Wilsgård om maleryrket, før hun legger til en kanskje uventet bonus: – Malerne jobber inne på vinteren og ute på sommeren.

– Vi har akkurat hatt en medlemsundersøkelse i MLF, og bare 8 prosent av våre medlemsbedrifter rapporterer at de skal eller har permittert. 14 prosent sier at de skal ansette. Vi ser også at mange ønsker å ansette faglærte malere og får ikke tak i folk. Det er med andre ord gode muligheter for å få læreplass, fast jobb og en trygg fremtid i bransjen, avslutter Wilsgård.

Her er de ulike modellene

1+3: 1 år på skolen, 3 år i lære

Etter ett år på videregående skole med grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i fagfeltet, går de ut i tre år lære i en bedrift for å lære seg yrket i praksis.

2+2: 2 år på skolen, 2 år i lære

Etter to år på skole følger to år praktisk arbeid med læretid i en bedrift.

0+4: 0 år på skolen, 4 år i lære (full opplæring i bedrift)

Her går eleven direkte ut i lære og fylkeskommunen har ikke lenger ansvar for opplæringen. Læretiden er da på fire år, hvor lærlingen lærer alle aspekter av yrket direkte i arbeidslivet. Det kreves at man består alle fellesfag fra videregående skole.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *