Tekst og foto: Magne Hagberg
Mange ildsjeler der ute får breddeidretten til å gå rundt med frivillig innsats. Anne Laukli er en av dem.
Laukli er leder i STIF basket. Gruppen i Sandefjord Turn- og idrettsforening går også under navnet Sandefjord Whalers og er blant annet del av det regionale seriespillet. Basketballklubben i Sandefjord har 150 aktive utøvere.
Og for at en stor klubb skal fungere, må det mange frivillige hender til. Laukli er en av dem. Hun motiveres av å skape en trygg og robust arena for barn og ungdom.
Basketfamilien Laukli
– Mine tre barn begynte alle å spille basketball i 9-10 års alderen. Nå er de blitt 16, 18 og 21 år gamle.
Alle tre spiller fortsatt basket. Den eldste i Ås Farmers, der han studerer. Den yngste i EB-85 (Bærum) ettersom det er nærmeste jentelag i hennes alder. Den midterste er tilknyttet Sandefjord.
Men engasjementet for sporten kommer ikke bare fra moren.
– Mannen min er også trener i klubben og skal spille litt på årets nystartede seniorlag. Så vi er faktisk en basketfamilie.
Det hører også med til historien at Laukli møtte mannen sin, Morten Brændvang, på banen for over 30 år siden. Laukli har allerede spurt seg selv om hun kommer til å fortsette i klubben når barna eventuelt slutter en dag. Hun tror nok det.
– Dette er jo tross alt klubben og miljøet vi har vært med på å etablere.
Basket er for alle
– Basketball er gøy og kan drives av alle, uavhengig av om du er jente eller gutt, stor eller liten. Alle har ressurser som er nyttige i et lag, sier Laukli.
Årsaken til at Laukli ble frivillig i nettopp STIF basket, er at hun selv har barn i idretten.
– Mine tre barn ønsket å spille basketball, og noen måtte ta over etter dem som hadde drevet klubben i flere år.
Sansen for sporten – og frivilligheten
At noen må ta over når andre trekker seg, er jo en kjent sak. Det skal litt mer til for å rekke opp hånda på klubbmøtet å ta på seg et verv. Men Laukli hadde følelser for sporten. Basketball har fulgt henne siden barneårene.
– Jeg spilte selv basketball da jeg var student og synes det er en verdifull tid å bruke sammen med egne og andres barn, sier hun.
Anne har vært med i styret siden 2017. Hun har vært leder av basketballgruppa siden 2019.
Men det er ikke bare basketball som har fulgt Laukli opp gjennom årene. Hun ble nemlig tidlig introdusert for frivillig arbeid.
– Jeg har egentlig alltid vært med i noe slags frivillig arbeid, både som ungdom og student. Og senere som voksen.
Bruker flere timer hver kveld
Nå i sesongstarten går det med flere timers arbeid hver kveld. Hennes oppgaver er å koordinere treningstider og trenere. Hun gjør klart alle lag for seriespill i basketballforbundets systemer og setter i gang foreldrekontakter rundt hvert lag. Også nye og gamle medlemmer må svares opp.
Laukli trives best med de administrative oppgavene, men liker seg godt i hallen på trening og kamp.
Klubben trenger alltid flere voksne trenere, både til barnegrupper og ungdomslag. Anne følger opp ungdomsutøvere som trener yngre spillere, og det gjelder å være fleksibel.
– Om jeg må steppe inn, trives jeg aller best med å trene de yngste.
Har det ikke travelt
Man kan kanskje tenke seg at all frivilligheten gjør at Laukli må skyve litt for mye av andre aktiviteter til side. Men slik er det ikke.
– Man får tid til det man vil. Men vi ønsker oss flere frivillige – selv om vi er en bra gjeng allerede.
Hun opplever at mange foreldre vil være med. Det er mer utfordrende å få foreldrene til å bidra ut over direkte frivillig innsats for eget barn. Å ta på seg styreverv, sitter langt inne for mange.
Gleden etter ferien
Laukli har nylig vært med på den første treningen etter ferien. Både barn og ungdom var ivrige etter å komme i gang. Fordi klubben er for hele kommunen, møtes mange av dem kun på banen.
– De gledet seg veldig til å møtes igjen for å vise hverandre nye “skills” de hadde lært. Andre hadde øvd på langskudd.
– Å følge gjengen fra de er barn til ungdom – være med på den reisen – er veldig givende. Basketballarenaen skal være en trygg plass og tilby et miljø for alle. Vi ønsker det for alle barna.
Slik det fungerer nå, har klubben seks-sju ungdomstrenere som trener de yngre.
– De yngre får rollemodeller. Samtidig kjenner de som trener ungdommen seg godt igjen fra hvor de selv var for noen år siden. Jeg tror på å gi ungdommen ansvar, sier Anne Laukli.
