Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Fra syerske til gaffeltruckfører. Ukrainske Zhanna Okhotnikova (49) vet hvordan livet kan startes på nytt. På to år kom hun over språkbarrieren og fikk fast jobb ved Norsk Tekstilgjenvinning.
Veien til Norge og Sandefjord begynte takket være ektemannen, som har jobbet her i seks år innenfor bilservicebransjen.
For mer enn 20 år siden giftet paret seg i Ukraina, men skjebnen skilte deres veier. Imidlertid ombestemte skjebnen seg etter 16 år, og det ble klart at kjærligheten deres ikke hadde falmet.
– Vi møttes igjen mens vi besøkte vår voksne datter. Vi innså at vi ikke var ferdige med hverandre, og vi bestemte oss for at det var på tide å være sammen igjen, forteller Zhanna om sin kjærlighetshistorie.
En annen motivator for å flytte til Norge og ektemannen, var selvsagt krigen i Ukraina. Zhanna sier at hun bodde i en relativt trygg region, men det var likevel en konstant nervøs spenning på grunn av sirener, blackouts og angst.
– Der jeg bodde i Zakarpattia er etter min mening den beste regionen i Ukraina. Fjell, luft, mye grønt – men likevel savnet jeg havet. For meg er Norge mitt Zakarpattia – bare med havet. Derfor føler jeg meg hjemme her.
Historien hennes handler om å finne seg selv i et nytt land. Om opplevelsen av å overvinne traumer. Og hvordan det i den grusomme virkeligheten er et muligheter for nytt liv, kjærlighet og håp.
Følelsesmessig anker
Etter å ha flyttet til Norge, følte Zhanna lettelse. Men integreringen har vært en utfordring. Hun måtte venne seg til et helt annet tempo i livet. 49-åringen fant trøst i kreativiteten.
– Kunsten hjalp meg å takle følelser. På et av maleriene malte jeg symbolene for Ukraina og Norge. På den ene siden ukrainske snøklokker, og på den andre norske fjell. Og i midten en jente med rødt hår, som er meg selv. Dette bildet ble et symbol på min indre helbredelse. Jeg vil aldri selge det, sier Zhanna.
Dans hjalp også med å holde humøret oppe.
Språkprøve
Hun begynte på voksenopplæring tre måneder etter ankomst Norge. Hun kommer aldri til å glemme de første studiedagene. Zhanna var var fullstendig utslitt av omfanget av et ukjent språk.
– Jeg kunne verken snakke eller bevege meg. Jeg bare lå der. Hele dagen hørte jeg norsk, et språk som jeg ikke forsto. Det var utrolig vanskelig, deler Zhanna.
Hun gikk på skolen, men gjorde ikke leksene sine.
– Først da jeg skjønte at dette var feil vei, tok jeg opp lærebøkene og overvant frykten. Og språket begynte å gi etter, sier Zhanna Okhotnikova.
– Du skal ikke være redd for å snakke selv om det er grammatisk feil. Jeg besto etter hvert norskprøven. Selv om skriving og lesing fortsatt er vanskelig, kan jeg kommunisere. Jeg forstår nordmenn, og nordmenn forstår meg. Og det er bra.
Selvtillit
I dag føler hun seg mer selvsikker. Ukraineren er overbevist om at alt avhenger av viljen.
– Jeg føler meg tryggere i butikker og blant folk. Kanskje fordi jeg virkelig ønsker å integreres. Jeg er opptatt av å kommunisere med nordmenn. Lære hvordan de lever. Høre om hva de gjør på fritiden og hva som gir dem glede, sier hun.
Arbeidet i Norsk Tekstilgjenvinning øker også selvtilliten hennes. Zhanna husker da hun etter den første arbeidsmåneden fikk en SMS om pensjonsopptjening. Det ga henne optimisme.
– Alt er mulig! Det viktigste er å ta det første steget, smiler hun.
Fra gamle tekstiler til fiber
Norsk Tekstilgjenvinning er en fabrikk som ligger i Sandefjord og har spesialisert seg på behandling av tekstilavfall. Selskapet er Norges første forsknings- og demonstrasjonsanlegg for tekstil-til-tekstil.
Her behandles tekstiler som brukes i medisinske institusjoner, hoteller, vaskerier og private husholdninger.
– I dag samles brukte tekstiler inn i Norge på frivillig basis. En del sorteres her i landet, men en betydelig del eksporteres. Ifølge statistikk sto én person for 19 kilo tekstilvarer i Norge i 2022. Det er imidlertid mindre enn 2 prosent av tekstilene som blir gjenvunnet, sier økonomisjef Anette Amundsen i Norsk Tekstilgjenvinning.
Her får tekstiler et nytt liv. Det behandles og blir en del av syklusen for å skape nye produkter.
– Vår løsning er å kjøre tekstilet gjennom maskinen vår og lage ny, resirkulert fiber. Denne fiberen kan brukes i trådproduksjon sammen med ny fiber. De nye trådene kan brukes i ytterligere tekstilproduksjon. Dermed er det en lukket syklus, understreker hun.
Bedriften behandler tekstilene mekanisk. Da omdannes brukte tekstiler til fibre uten bruk av vann og kjemikalier. Dette er et viktig steg for å overvinne miljøutfordringer.
– Vi jobber med å utvikle oss videre, og vi har planer om å åpne et større sorteringsanlegg. Vi anser det som ganske naturlig at Zhanna har blitt en del av vårt flotte team, sier Amundsen.
100 prosent fast
Zhanna har 30 års erfaring fra klesindustrien i Ukraina. Hun startet som syerlærling og ble etter hvert en representant for et tysk firma. Hun drømte hun om å få jobb innenfor tekstilindustrien da hun kom til Norge.
– Jeg kom på språkpraksis hos Norsk Tekstilgjenvinning. Da så jeg hva de holdt på med, og det virket interessant for meg. Norsk Tekstilindustri har lovende prosjekter, sier hun.
Så kom hun på arbeidspraksis og reiste mellom Tønsberg og Sandefjord hver dag.
– Jeg var klar til å gjøre hva som helst for å jobbe her, sier Zhanna.
Hennes flid og besluttsomhet gjorde inntrykk på ledelsen. Nå har hun jobbet som sorterer på fulltid i seks måneder.
– Et nytt anlegg for sortering er allerede under oppbygging, og jeg fikk tilbud om å lede denne avdelingen. Dette er en ny etappe og en mulighet til å ta mer ansvar, understreker ukraineren.
Den ukrainske kvinnen gjennomførte også et gaffeltruckførerkurs. Hun er overbevist om at ny kunnskap er nøkkelen til faglig vekst.
– Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å kjøre gaffeltruck. Selvfølgelig ville jeg det. Jeg griper alltid muligheten til å lære noe nytt.
Ifølge kvinnen føler hun seg trygg bak rattet på gaffeltrucken.
– Jeg er som en lagersjef, smiler hun.
Å leve saktere
Zhanna er overbevist om at det er viktig huske røttene sine selv om man integreres i et nytt land. Zhanna forteller sine norske venner om Ukraina, ukrainske skikker og kulturen.
– Jeg tenkte at Norge er et kaldt land og at nordmenn spiser kun kaviar og rød fisk. Men etter å ha bodd her en stund, forstår jeg at nordmenn elsker smørbrød og brødskive. Jeg prøver å fortelle dem mer om ukrainske skikker. Vi har “Grønn fredag” på jobben – et fellesmåltid der vi alle spiser sammen og koser oss. Jeg har allerede laget ukrainsk borsch, og alle likte det veldig godt. Men smult skapte mindre entusiasme, ler hun.
Livet i Norge har hjulpet henne å forstå verdien av harmoni og balanse. Hun beundrer hvordan nordmenn prioriterer og har fokus på seg selv og sine nærmeste.
– Her lærer jeg meg å leve saktere. I Ukraina har vi det ofte travelt og prøver å gjøre mer enn vi kan klare. Kanskje vi også burde ta i bruk denne filosofien om et langsommere liv, tenker Zhanna.
Én kommentar
Жанна- прекрасна людина,: віддана справі, весела, справедлива, активна, позитивна, чуйна; професійний, відповідальний працівник. Бажаю успіхів, кар’єрного зросту й здійснення прагнень! Пишаюся 🙏🏻